@fotoglobalnhfhs har hatt fantastiske dager i India! Siden vi har vært i jungelen har det skortet på internett og telefondekning men opplevelsene har ikke uteblitt. Vi har vært i Kanha nasjonalpark på tigersafari. Tigeren en som kjent både sjelden og relativt vanskelig å se men vi har hatt flaks. vi har sett tiger hver dag siden vi kom til India. Ellers har vi vært med på elefantbading, besøk i den lokale landsbyen, spist sterk mat, fått opplæring i å lage indisk mat og hatt en liten fotoshoot. Dessuten tok naturalistene på lodgen vår oss med på tur i buffersonen rundt nasjonalparken på jakt etter fugler, insekter og planter. Mange flotte opplevelser og enda flere bilder. Her kommer endelig noen bilder.

FotoGlobal sliter fortsatt med dårlig mobildekning og ingen internett. Vi har vært i kontakt med dem i dag, alle har det bra og hilser hjem :) De satser på å ha dekning og nett igjen på onsdag. 

FotoGlobal har kommet trygt frem til Kanha nasjonalpark i India etter en lang reise. De har ikke internett og heller dårlig med mobildekning, men alle har det bra. Spennende eventyr venter!

Siste dag "down under" for @SportandOutdoornhfhs. 
I dag har vi fullført siste dag i Melbourne, og i skrivende stund sitter vi på flyet hjem til Norge. Denne dagen har også vært innholdsrik, og vi fikk utnyttet dagen godt siden vi ikke ble hentet med buss og kjørt til flyplassen før 19.00. En stor gjeng i klassen dro på besøk i Melbourne Zoo for å hilse på dyrene der, mens noen avsluttet turen med å finpusse litt på golfteknikken. Ellers ble det gjort litt shopping, kafèbesøk, og noen brukte de siste timene til å jobbe med brunfargen på takterrassen til hostellet. Vi hadde behagelige 35'C i skyggen, så det gikk noen liter vann i dag også.
​Kort oppsummert har vi hatt en fantastisk tur til Australia og New Zealand. Det er to utrolig spennende land, og vi skulle gjerne hatt flere uker her nede, men samtidig skal det også bli godt å komme hjem igjen til norsk frisk, god vinterluft! Og ordentlig frokost...

De siste to dager har vi vært ute på landet. Vi har fått et innblikk i bøndenes verden. Veldig interessant å se hvordan de bor og hvordan hverdagen deres ser ut. Vi var ut på marka og har plantet ris, reist med okse og kjerre, laget risnudler og overnattet på et homestay- alle på et rom. 

​

Insta @sportandoutdoornhfhs
​I dag stod dagstur til Wilson Promontory National Park på planen. Det tok 3 1/2 time å kjøre til parken, så vi måtte opp allerede 0630 for å få mest mulig ut av dagen. Ca klokken 1100 var vi fremme, og klare for den første av tre turer vi skulle gå i løpet av dagen. Dette var kun en kort spasertur helt i utkanten av parken, et sted hvor det i følge guiden vår var veldig vanlig å se kenguru. Vi gikk innover en åpen slette, og det tok ikke lang tid før vi så flere kenguruer som hvilte seg i skyggen bak busker og trær. Stille og rolig fikk vi listet oss ganske tett innpå dem, og knipset flere bilder av disse artige skapningene. Svært fornøyde med å ha sett kenguruer i det fri, ruslet vi tilbake til bussen! 

Det tok ikke lang tid før vi ble sluppet av igjen ved en strand som heter Squeaky Beach. Dette var en nydelig strand og vi kunne gjerne brukt resten av dagen her, men magene rumlet og vi tok bena fatt og ruslet langs kysten til Tidal River. Her ventet dagens lunsj på oss.

Neste og siste tur på programmet var også den lengste og høyeste. Vi skulle opp til en topp ved navn Mt. Bishop, som kunne by på nydelig utsikt over parken. Det tok oss ca. 1 time til toppen, og underveis fortalte guiden oss litt om de ulike trærne og plantene som var å finne langs stien. På toppen tok vi en liten matbit og nøt utsikten. Klokken ble 20.00 på kvelden før vi var tilbake til Melbourne. Da passet det ypperlig med pizza levert til hostellet som vi nøt på takterrassen, mens solen gikk ned bak skyskraperne.

Alle smågruppene har kommet seg trygt tilbake i går kveld. De har vært 4 dager på forskjellige steder i Thailand og Malaysia. Her kommer noen korte rapporter:
​Vi har hatt tidenes tur i Borneo-jungelen som overgikk all forventning! Vi har bodd hos en familie på fire som har fått oss til å føle oss veldig velkomne. De bor utenfor sivilasjonen og uten wifi, kun med solenergi som strømkilde. Dette gjorde at vi fikk levd ekstra mye i nuet, og har fått ro i sjela! Vi har vært på jungeltur hvor vi har sett ville dyr og all slags småkryp, vi har vært på kajakk/rafting-tur og vi har badet masse i elva, som også fungerte som dusj! Vi har storkost oss og anbefaler virkelig Kura Kura Homestay til alle og enhver!

I dag har vi vært på besøk hos sjømannskirken i Singapore. Som på en vanlig lørdag i Norge fikk vi servert lørdagsgrøt. Deilig etter 4 uker med utenlands mat. I tillegg har vi fått vafler og god kaffe som dessert. ​

Vi har flyttet oss 3 timer over fjorden fra NZ til Melbourne. Deilig vær og behagelige 24'C i skyggen la den perfekte rammen for golfing i Royal Park. Parken ligger litt nord i sentrum et par gode driver fra der vi bor. Vi fikk en time instruksjon i putting og slagteknikk før vi fikk slippe løs på banen. Slipe løs er rette ordet for flere leide seg golfbil og raste rundt på fairwayer og gangstier. Golfbil var minst like gøy som spillet selv, så det var mange glis å spore selv om det ikke ble de lengste slagene. Enkelte klarte likevel "par" på noen av hullene! Noen gav seg tidlig mens de mest gira spilte i 3 timer før shoppingsuget ble for stort. Vi spredte oss rundt i byen og trasket gatelangs helt til kvelden. 20 km og 30.000 skritt lyste på flere av klokkene når vi samlet oss på en iskafé i 20-tiden! Melbourne er stor og spennende og skal utforskes mer i overmorgen. 

I dag ventet turens røffeste fysiske utfordring; topptur til Ben Lomond, 1748 moh. Vi startet riktignok på ca 300 moh i Queenstown, men det er høyde nok læll. På toppen viste Polarklokkene at vi hadde klatret 1438 høydemeter. Turen følger en godt opptråkket sti som slynger seg opp gjennom det gulsvidde strålandskapet. Stigningen var størst i starten og på slutten, så vi tok lunsjpause på Ben Lemon Saddle halvveis opp - en åsrygg med utsikt til begge sider. Vi kjempet oss videre mot sure lår og tung pust, og nådde endelig toppen etter 4 timers gange. Utsikten var upåklagelig og mestringsfølelsen like så! Vi tok bilder som vi pleier, spiste litt og nøt utsikten før vi startet turen hjem. Nede ved gondolbanen stoppet de fleste for å drikke og hvile seg litt i skyggen. Og noen kastet seg på Lugebanen, en variant av Mariocart! De ble kappløp mellom gutta og Fredrik vant. Eivind mener han tok tak i carten hans og dro han tilbake rett før mål - klar diskvalifisering - men vi har ikke fotofinish som kan bekrefte påstanden. Sorry Eivind.
Låra var lovlig tunge i den siste baken (300 høydemeter) ned, men noen klarte ikke dy seg og bare måtte spille en runde discgolf til. Det ble tidlig kveld på alle, og antagelig støle lår i morgen!

På vei hit stoppet vi for å se på stedet strikkhopperne skal strikkhoppe i morgen. Noen ble svimmel og småkvalm, noen fikk ekstra fart på sommerfuglene i magen mens vi andre var veldig glad for at det ikke var vi som skulle hoppe i morgen... 
Vi ankom extremsporthovedstaden Queenstown på ettermiddagen og de ivrigste satte kursen mot byparken for å spille discgolf mens andre utforsket sentrum. Neste dag forsvant de modige hopperne med buss mens resten trente, gikk tur, spilte mer discgolf eller bare hentet seg inn. Det har vært flere lange dager med mye forflytning og varierende matrutiner så en og annen mage sa at nok var nok. Godt med litt tid til å finne balansen igjen.
Queenstown ligger minst like vakkert til som Wanaka, bare med enda råere fjell og et hav av ektremsportmuligheter. Man kunne lett blåst 40.000,- på aktiviteter på 2 dager, og snittprisen på hus ligger på 6.000.000,- norske. Guiden vår mente dette var verdens nest mest besøkte by etter NY, ikke vet vi, men ting koster penger her, og de vet å utnytte hver krik og krok til noen kommersielt. De selger til og med bilder av deg når du tar stolheisen opp på fjellplatået. Det suser helikopter, fly og paraglidere over alt, og skogene er full av downhilltraséer for sykkel. Nokså annerledes enn norsk friluftsliv foreløpig.

Byron Bay er lett å like, rolig stemning, fine strender og et nydelig klima. Det å benytte tre fulle dager her på slutten av vår tur, oppleves som et flott siste stop. Første dagen var det fallskjermhopping. Nydelig vær gav de som hoppet en fantastisk opplevelse. Den andre dagen startet mens det ennå var mørkt, målet var å komme til fyret før soloppgang, noe alle klarte. Senere på dagen var vi klar for surfing. Passe store bølger gav en flott utfordring for alle.  Noen av elevene sto mest på brettet, mens andre slåss mest i bølgene. I morgen skal vi ha en dag til med surfing og mange håper på videre framgang. Dette blir vår siste dag i Byron Bay og fredag morgen setter vi kursen for Norge. Takk for at du har fulgt oss på bloggen.

En rolig liten by nydelig plassert mellom fjell og Lake Wanaka. Passe varmt og med en haug av aktiviteter å delta på. For oss var det tid for sykkelturer i Wanaka. Vi delte oss etter ønske for turen; bortover eller downhill. Bortovergjengen ble kjørt til utløpet av sjøen og syklet i flotte omgivelser langs vannet tilbake til sentrum. Downhill ble kjørt opp i høyden før de slapp seg tilbake gjennom kurver og hopp! Dette var et deilig sted vi gjerne skule blitt litt lenger, men ryktene sier at dette er et Queenstown i miniatyr, så da blir det spennende å komme dit!
Insta @sportandoutdoornhfhs

Her er resultatet av fotoshooten danse- og fotoklassen hadde forrige uke. Vi lar bildene tale for seg!

Insta @sportandoutdoornhfhs
Dagens fjelltur til Mt. Cook ble av det koselige og rolige slaget. Inn langs Hooker Valley Track over klopper og hengebroer i 1,5 time til vannkanten av Hooker Lake ved foten av Mt. Cook. Ikke like fristende på farge som Tekapo, men hvem kan si nei til 3'C og frisk bris? Ikke vi, i alle fall ikke når det er søndag og badetradisjon hele året. De tøffeste veltet seg uti til alle andres (og et knippe hoderystende turister fra varmere klima enn oss) forlystelse. Det fløt isberg og isbiter i vannet, og både så og hørtes kaldt ut... 
Mt. Cook var enormt og vakkert, 3724 moh raver det. Vi stod på ca 900 meters høyde og følte oss rimelig små. Store isbreer hang i fjellsidene og natten før hørte vi et ras buldre. Vi fikk dessverre ikke sett noen ras nå, men utsikten kunne ikke klages på.
Veien videre sør gikk forbi nok en krystallsjø, denne gangen Lake Pukaki. Like bildevennlig som Takapo. Så krysset vi over Lindis fjellovergang før vi innlosjerte oss i Wanaka, en sommerlig og rolig variant av Voss. Her skal vi sykle i morgen.

Musikk og Reise befinner seg for tiden på himmelske Hawaii, nærmere bestemt i Honolulu på øya O´ahu. Her har vi hatt ganske rolige dager, noe som passer fint inn i den Hawaiianske mentaliteten - The Aloha Spirit. Vi bor like ved Waikiki Beach, som er like innbydende som man kan drømme om! Vi har desverre vært litt uheldige med været, og flere av oss har faktisk tatt frem igjen boblejakka! Det var litt uventet, men i dag var heldigvis det deilige været tilbake! I tillegg til å late oss på stranda, har vi prøvd å lære oss litt om Hawaiis historie og kultur. Noen av oss var med på blomsterkranskurs, vi har vært på Hula-show, og i dag besøkte vi Pearl Harbor og fikk lære om den grusomme desemberdagen i 1941 der Japan bombet Pearl Harbor sønder og sammen. Vi besøkte også Iolani Palace, det kongelige slottet. Hawaii er egentlig et kongedømme som USA har tok kontroll over i 1893. Formelt sett er USA og Hawaii i krig! Dette visste vi lite om før vi kom hit. I morgen skal vi på fjelltur til Diamond Head.

Insta @sportandoutdoornhfhs
​Vi fortsetter vår reise sørover i New Zealand og i dag gikk etappen fra Westport til Mt. Cook Village. Denne etappen inneholdt mye og skiftende natur, fra det våte og grå vestlandet til smaragdvann i Lake Tekapo. Vi stoppet ved Pancake Rocks, fjellformasjoner som ser ut som digre stabler med pannekaker. Så kjørte vi gjennom fjellene mens landet endret seg og vi følte vi var innom både prærien, Toscana, Utah og Alpene. Vi passerte steinklippene som ble brukt som kulisser i Hobbiten, 300 og Narnia! 
Lake Tekapo var like vakker som bildene vi hadde sett før vi kom, irrgrønn av smeltevann fra breene og partikler fra fjellene rundt. Church of good Shepherd lå vakkert plassert på høyden i sør og det myldret av asiater med lange kameralinser.
Vi kjørte videre mot Mt. Cook og Mt. Cook Village hvor vi skulle sove før turen inn til selve fjellet. De mest fotografiske av oss gikk ut på kvelden i et forsøk på å fange stjernehimmelen, men det var ikke mørkt nok kl 23.00 og det var endel lysstøy fra hotellene så det ble med en nattsjølvis.

Instagram: @xchangenhfhs
Vi har opplevd mye siden sist. Vi har hatt flere flotte og gripende opplevelser når vi har besøkt bistandsprosjektet vårt, vi har opplevd Stonetown på Zanzibar med besøkt på det tidligere slavemarkedet, lyder, lukter, matmarked, musikkfestival, krydder og intense selgere. Og vi har hatt to dager på I Jambiani med surfing, snorkling med Nemo, Dory og blekksprut. Vi har testa ut den afrikanske sola, og slått fast at den er veldig sterk. Og vi har sovet i palmehytter med litt mye dyreliv (insekter) og litt lite aircondition. Men Afrika er ikke helt som hjemme når det gjelder wifi, så vi har ikke fått dokumentert det på bloggen enda. Men vi har klart å få gjennom noen oppdateringer på instagram. Mer kommer forhåpentligvis utover de neste dagene når vi kommer til India. Der pleier nettet å være litt bedre! Nå sitter vi på flyplassen i Addis Abeba og venter på flyet til Delhi. 
​

Fotballtrenere snakker ofte om marginer, det gjør vi også. For makan til marginer på vår side skal man lete litt etter.. 
Mye tydet på at vi ikke fikk fly til Proserpine/Airlie Beach, pga flomvann. Men det ordnet seg, og vi fikk landet i gråværet etter 2.landingsforsøk. Været her oppe i nord har vært BergenX10 etter nyttår. Det har regnet 2m siden 2019 startet, og det har ikke vært sol her oppe...,- dvs før vi startet turen vår på lørdag ;)
FOR,- vi har hatt strålende sol, 30-35 grader og drømmeforhold. Vi har seilet, spist god mat, lekt med ball på verdens fineste strand. Whitehaven Beach. Snorkling på Great Barrier Reef var også ok. Men sikten var ikke helt som forventet grunnet alt dette regnet som har vært her de siste 2mnd. 
Livet på Solway Lass ( båten vår ) har bydd på megasosiale forhold. Latter, spennende og dype samtaler under den massive stjernehimmelen, slenge seg fra tauet og uti vannet, god mat, og uten tlfdekning. Deilig!!

Ja, vi har hatt noen enormt flotte dager!!
Nå går turen til Byron Bay hvor vi skal surfe, og hoppe litt fra høyden.